Det er svært lenge siden jeg har følt trangen etter å skrive. Det siste året har det likevel skjedd så mye som er verdt å skrive om: jeg er en helt annen person - en totalt fremmed for meg selv.
2013 har vært en berg-og-dal-bane uten like. For det meste har jeg det vært gøy, jeg har fått nye erfaringer og opplevd ting som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har ikke minst møtt noen mennesker som betyr mer enn min egen familie. De er min nye familie, og jeg klarer meg ikke en dag uten dem. På en annen side har klumpen i magen bare vokst seg større og større. Aldri har jeg vært mer misfornøyd med eget utseende, personlighet, stil, livsstil og så videre. Men de tre siste årene på videregående har i alle fall lært meg noe, og det er at forlegenhet skal holdes skjult.
Likevel, dette året har jeg fri. Jeg jobber lite, går ikke på skole og bruker omkring nitti prosent av hverdagen til å finne "stalke" ukjente mennesker jeg finner attraktive på instagram. Jeg kjeder meg, og misfornøydheten, forlegenheten ved å være akkurat meg, blomstrer for fullt. Mye energi går til å prøve på å tenke positive tanker. Tanker som at jeg faktisk har oppnådd så mye positivt dette året, at jeg er et nytt menneske og at jeg bør tro på de komplimentene som blir gitt meg. Gid jeg følte meg så vakker og enestående som andre mennesker beskriver meg. Men hva jeg bør og hva jeg gjør er to forskjellige dimensjoner. Jeg har aldri vært fornøyd, og vil ikke bli det før jeg prøver å faktisk gjøre noe med speilbildet mitt.
Fra nå av skal alt bli annerledes. De siste tre ukene, og tiden fremover, dedikerer jeg til noe jeg aldri før har hatt troen på - trening og kosthold. Ikke flere tårer over egen personlighet eller utseende. All min tid skal dedikeres til det jeg liker, nemlig god mat, fysisk aktivitet og gode venner. Jeg skal kvitte meg med alt som gjør meg ukomfortabel og gi jernet. For selv om jeg kanskje er blitt en totalt fremmed for meg selv, skal jeg sørge for at den nye jeg er selvsikker, fornøyd med seg selv og sprudlende. Hun skal ikke minst også ikke bare klare å skjule sin misfornøydhet, men glemme den.
